Rett og slett litt høy på pæra

Stakkars Lillegrå. Ikke lett å være eldst i flokken her. Ikke nok med at Vilja var plagsom. Men så kommer han derre orange i tillegg. Grøss…

Men hun må jo få litt ekstra oppmerksomhet stakkars. Prøver liksom å ta noen ordentlige bilder av henne. Men hun ser hele tiden dritsur ut. Eller kanskje hun bare er litt kongelig?

Vel- ikke vet jeg. Men med litt tukling med bilde her, og hun ser ut som en dronning Elisabeth i hvertfall. He-he.

Her kanskje litt mindre. Litt godteri for å prøve å få henne til å se litt blidere ut hjalp ikke så mye…

Georg vokser og trives.

Han har nå blitt kastrert, vaksinert, chippet og behandlet for øremidd og andre ulumskheter som mark og diverse. B12 har han fått og alt. For å si det sånn, så får han bedre behandling enn meg. Ha-ha!
Han har vært ute i bånd flere ganger. Så han begynner å bli kjent med hagen. Vi har vært å tittet på den skumle vegen nedenfor huset. Og jeg tror og håper at han skjønner at han ikke skal dit.
I dag fikk han være med en tur i hagen igjen uten bånd. Han føk rett opp i furua og var storfornøyd der han satt å skuet utover nabolaget. Han klatret forsiktig og pent nedover igjen, men da han kom til siste grenen over bakken var han ikke så tøff lengre alikevel. Og pept sårt. Da måtte jeg løfte han ned. Litt flau tustet han bortover verandaen og jaktet på noen flygende blader. Men han har alt for lyst til å tuste rundt i røysa. Og der kommer jeg ikke til. Så for i dag så får det holde.
Nå ligger han her ved siden av meg og sover. Tror han ble sliten av dette. :-)

Georg og Vilja begynner så smått å bli venner. De løper rundt etter hverandre i stua så det tordner i veggene. Men ingen knurring eller fresing. De kan også spise sammen uten bråk. Så dette blir bedre og bedre. Lillegrå synes han er helt ok. Så lenge han ikke kommer for nærme.

Georg Balleløs

Dakkars.. vært hos dyrlegen i dag og blitt merket og kuttet.. Men han er i ganske god form. Her krøller han seg sammen på matta i gangen mens Lillegrå ser på med et blikk som ikke har tegn til nåde.

 

 

 

 

 

 

 

 

Georg ute i det fri for første gang.

Vi har alltid lånt transportbur av andre. Men nå måtte vi jo få kjøpt et selv. Og siden jeg er en “snobb”. Så falt valget på denne transbort”baggen”. Georg synes den er helt super!	I dag skinte solen. Så jeg prøvde å ta selen på Georg for å se om han ville en tur ut. Han er for liten og har vært her for kort tid enda til å gå ut selv. Men han protesterte ikke når jeg tok på selen. Så ut i hagen bar det.
Vilja lusket etter oss hele tiden. Meeeget skeptisk.	Hmm.. runde greier her.. ikke no greit.
Hmmm-en stol? Ikke dumt.	Åh.. denne lukter i alle fall godt!
Vilja er fremdeles skeptisk. Lillegutt følger med fra verandaen.	“Jasså.. du er her også ja?!” “Jeg lusker meg etter nemlig!!”
“Ooooj, et tre!! Byks, så var jeg oppi der gitt!”	“Hmmm, hvor langt opp kommer jeg tro?”
“Hva mener du med, langt nok?”	“Ja ja, da får jeg bare sitte her da!”
“Grønt og litt vått.. vet ikke helt jeg”	“Ja nå må jeg opp å sjekke om han derre har rota det til oppi treet her!”
Vilja sitter under her, klar til å ta han derre inntrengeren.	“Ta meg? Hvorfor det? Jeg er jo så søøøøøøøøøøøøøøt?”
“Se på meg i solen blandt roser og dagliljer da!!”	“Jeg er jo heeeeeeeer!”

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Dag to. Møte med “kjerringene”

Stakkars Georg. Han er en utrolig tolmodig sjel. Ikke et vondt værhår på den gutten nei.

Første dagen fikk han møte Vilja, siden jeg tenkte at hun kanskje var den minst agressive. Men hun var pottsur. Freser på han hele tiden og lager sånne rare lyder. Men Georg stakkars. Han later som ingenting. Ser ut som han er vant til å få kjeft.

I dag prøvde vi oss på Lillegrå. Hun har vært borte siden han kom. Så når hun endelig så sitt snitt til å komme hjem igjen, så fikk hun sove i fred en stund. Så prøvde vi oss på et møte. Jeg bar Georg forsiktig inn i stuen så hun kunne se han på avstand. Men hun reagerte ikke engang. Jeg tror ikke hun helt så han heller.

Så prøvde vi å slippe han ned på gulvet. Hun kikket på han og knurret lavt. Men da jeg satt henne ned, så gikk hun bare inn på kjøkkenet. Da fikk hun noe ekstra godt å spise. Og Georg, happy som en annen orange dott.. sprang mot henne for å ta del i matfesten. Og da tenkte jeg.. NÅ smeller det. Men neida. Lillegrå bare freste til han, og han satt seg pent tilbake og sukket.
Så her er det faktisk Vilja som er surest. Merkelig.
Men det er vel bare det at det skal bli litt orden i rekkene her. Men jeg er overrasket over at det gikk så rolig første gang.

Her ser hun han første gang, “Hva i huleste?”	“Nei nå legger jeg meg her i døråpningen til jentungens rom. Dette var da mitt rom? Han kan bare prøve å komme hit!”
“Jasså, du skulle absolutt inn her ja. Da ligger jeg under her å knurrer på deg!”	“Sur kjerring det der… jeg leker heller med denne tråden jeg!”
“Hva er det med hun der, egentlig?”	Her er det når Lillegrå har fått godbit på kjøkkenet. Hun freser litt mot Georg, og han forstår. Vilja går bak og er sur hun og. Snakker om å være “Between a rock and a hard place”
Vilja liker å se ned på han. Tror hun er litt nysgjerrig også. Hun må vel bare vise at hun kommer før han på stigen her.	Lillegrå er dronninga her, som Gubben i huset sier. Hun bare ser på meg.. “helt seriøst.. hva er dette for noe tull…”
“Jøss, her beveger det seg noe inni der!!”	“Levende mat på kjøkkenbenken.. så kjekt!”

Men dette går seg til tror jeg. Georg opptrer jo ikke på noe truende måte i det hele tatt. Og de skjønner at han ikke er farlig. Jeg tror faktisk han kommer til å finne mest trøst hos Dronninga Lillegrå etterhvert. Blir artig å se.
Uansett er det gøy å se på dem, hvordan de styrer på. Vilja er forvirret, og Lillegrå er bare ute etter fred og ro. He-he.

Så flyttet Georg inn.

Ta-daaa!!! Georg er tredjemann. En skjønn gutt på 4, snart 5 mnd. Foreløpig bor han på rommet til storesøster her. Vilja liker ikke det, siden det er der hun pleier å sove. Så hun er en smule fornærmet vil jeg tro.

Hun har vært en liten tur å hilst på ham. Men Georg ser på henne som en stor kosepute tror jeg, og jeg tviler på at Vilja godtar det sånn helt uten videre. Så her tar vi det litt med ro.

Lillegrå er vel enda mer sær, så henne får vi ta etterhvert. Litt jobbing i begynnelsen her, men så går det nok greit.

Da han kom hit, så føk han rett under sengen. Og jeg forventet meg vel at han ville ligge der i en sånn 14-dagers tid. Men neida. Etter en halvtime, gikk jeg inn til storesøster og hennes venninde som satt der inne. Da jeg åpnet døren kunne jeg høre ham male lang vei. Og midt i senga mellom jentene lå han å storkoste seg. Se det!

Lillegutt fikk også komme inn å hilse på han litt. Tror han synes det var stas.

Vi prøver oss påen liten videosnutt.

Vilja er kommet hjem!

Tirsdag ble hun bare borte. Hun har aldri tatt slike turer før, så vi var ikke særlig avslappet her i heimen. Vi lette langs veien, i busker. Ja vi satt til og med lapper opp i nabolaget og på butikken. Men, plutselig sto hun bare her i dag morges. Ikke så det ut som hun hadde lidd noen nød heller. Ren og pen.

De siste dagene har det vert et forferdelig tordenvær og regn til tider. Det var helt forferdelig å være hjemme og ikke vite hvor hun var.

Hvor jeg har vært? Nææææhh…	Kos meg.. nå!
Ja dææær ja!!
	Å gjette hvor hun har vært blir bare spekulasjon. Tviler på at hun har vært bare ute. Med hvite poter, gullende rene og ikke et blad eller barnål i pelsen. Har hun et annet hjem tro? Hmmm… Uansett. Vi er SÅ glade for at hun er hjemme igjen.

Trygt i armene til storesøster i huset

.  

Flyfilla, Lillegrå!

Himmel og hav. Lillegrå har aldri gått langt fra husveggen de 7 årene vi har hatt henne. Men denne våren har hun gått bananas. Hun tar med seg “mannfolk” hjem. Liggere og myser på verandaen når de går forbi. Løper ut om kvelden så jeg ikke får henne inn om natten. Hva er dette for en oppførsel for en dame? Hmm. Vi liker det ikke.

I går var hun ute hele dage, og vi fikk henne ikke inn om kvelden. I dag morges var hun heller ikke der. Jeg kan ikke si at jeg var direkte rolig nei. Så da vi kom hjem fra 17 maitog og diverse var hun heller ikke å se. Da vi kom hjem igjen etter besøk hos noen venner var hun fredeles ikke kommet. Da gikk jeg meg en runde for å se om hun kunne ligge i veikanten, overkjørt eller hva som verre er. Men jeg kunne ikke se henne noe sted. Og nå begynte det å regne også. Maks trist.

Etter et par timer, ropte jeg på henne igjen. Og der kom hun plutselig, som om ingenting var skjedd. Så nå ligger hun her som et slakt ved siden av meg i sofaen. Ikke vil hun si hvor hun har vert heller.

Rett i matskåla. Ikke engang en vask. Vilja ligger bak og lurer på hvor hun har vert.	Hææææ? Hvor har duuuuu vert da?
Gumle-gumle. Ikke mas!	Neivel, skal bare ligge her jeg da.
Kan du ikke ta bilde av meeeeeg da?	Skal si det senere.. hysj!

Vårslapphet?

Her i huset er det påskeferie. Og Lillegrå ser ut til å ta det hele med knusende ro,

Vilja prøver å lage litt liv i heimen, med å irritere vettet av Lillegrå når de er ute. Lillegrå har en fast utkikkspost i epletreet. Vilja har nå prøvd lenge og ta over denne. Men neida. Lillegrå er fremdeles sjefen.

Så Vilja får nøye seg med å triumfere ute mens Lillegrå slakker off inne.

Påskeluren inntas i sofaen, kun avbrutt av litt vask. Matmor er ikke særlig aktiv hun heller:

God påske alle sammen!!