torsdag 30. oktober 2008
Rekovalesens
I dag morges var Lillegrå ute en tur, og Vilja fikk vandre fritt i huset før vi skulle på jobb. Jeg sto på badet, og plutselig hørte jeg noen høye hyyyyyl!! Se det ja, tenkte jeg. Og så for meg Lillegrå som stod over Vilja, mens stingene revnet og blodet sprutet...
Løp inn i stua beredt på å ofre hud på armer og ansikt, for å skille de fra hverandre.
Men da jeg kom inn i stua, sto de på hver sin side av verandadøren. -Heldigvis!!!!
Lillegrå så ganske forbannet ut, rett og slett. Blikket hennes sa noe alla: "Se det ja, her går man ut en tur for å lette litt på trykket. Ikke nok med at kjerringa er på badet og ikke hører at jeg vil inn, men der inne sitter den drittungen å nyter varmen!!! I mitt huuuus!!!"
Så Vilja ble bønnhørlig båret inn på rommet igjen. En kjapp klapp og kos. Og så bar det ut i stua for å slippe inn den "Gråe tornado".
Her er morgenene hektiske ja. Ikke bare det, men det er en 3 åring som skal kles, mates og holdes i humør. Phu!!!
Vel vel, mens Vilja heler sine sår, og Lillegrå furter. Får jeg si som Tordenbloggen sier. La oss ta oss en peanøtt:
onsdag 29. oktober 2008
Fiskestudie
Hva er dette for noe da? | Og opp ned? |
Husets mindre beboere. | Og en liten pansermalle. |
-Vilja har det bra ser det ut til. Sover mest på hylla over skrivepulten til Camilla. Når vi lar henne gå fritt rundt i huset, går hun ned i mitt klesskap, og legger seg der nede. Ikke vet jeg. Men hun vil vel være litt ifred. Vi får gi henne den tiden hun trenger.
Dyrlegen skulle ringe meg i dag.. har dere hørt noe fra ham? -Ikke jeg heller...
tirsdag 28. oktober 2008
Tilbake fra Dyrlegen
Stakkars Vilja. Tror ikke hun synes det var noe stas å kjøre i bilkø heller. Men nå er hun sterilisert, vaksinert, chippet og klar. Jeg fikk ikke snakket med dyrlegen som opererte henne, da han var gått for dagen. Men han skulle ringe meg i morgen.
Hvordan dagen begynte for oss, kan leses om her.
mandag 27. oktober 2008
Litt flere bilder i dag.
Lillegrå er mest ute, eller nede på soverommet våres. Så hun er ikke spesielt intressert i å bli tatt bilde av nei. -Stakkars.
søndag 26. oktober 2008
En liten update
Har klippet tuppene forsiktig av klørne på begge to etter råd fra en dame som er leder for en katterforening her. Så blir det ikke SÅ mye blod, som hun sa. De behøver jo ikke å skade hverandre mere enn nødvendig.
Synes det virket litt skummelt egentlig. Har aldri gjort det siden alle katter jeg har hatt, har alltid gått ute også.
Men prøvde først med Lillegrå. Hver klo var gjennomsiktig og fin, så da snippet jeg av den skarpeste tuppen. Ikke noe problem.
Vilja var ikke akkurat like villig. Men det gikk fint.
Jeg har ikke sluppet dem begge to sammen enda. Orker ikke sånn slosskamp enda.
Og dessuten skal jo Vilja steriliseres og alt på tirsdag. Så jeg lar henne ha det rolig en stund etter det også. Så får vi heller la dem ryke litt i tottene på hverandre når Vilja er frisk igjen.
Imens tar vi korte seanser med at de ser hverandre.
Lillegrå er litt sur. Hun vil være mest ute, og når hun er inne, vil hun helst ligge nede.
Jeg løper rundt for å gi henne ekstra mye kos da. Så nå "himler" hun nesten med øynene hver gang hun ser meg. Ha-ha!!
I morgen må vi på jobb. Så da får Vilja være inne på rommet til Camilla. Litt trist. Men hun har i alle fall et akvarie å titte på. ( Med tett lokk, så hun kan ikke dette nedi. )
Noen ganger er det vanskelig å se henne, der hun ligger på sengen midt blandt 12-20 bamser og kosedyr.
Kampen fortsetter
Vi prøver litt igjen i dag. Vi tar dem sammen i stua. Lillegrå på mitt fang og Vilja på Camillas fang. Begge får kos samtidig. Men Lillegrå mest. Vilja knurrer mest. Lillegrå prøve å ikke bry seg så mye. Jeg prøvde etter en stund å sette Lillegrå ned på gulvet. Hun gikk mot Vilja, og freste. Så smøg hun seg forbi og inn på rommet der Vilja bor nå, mens Camilla fortsatt å holde Vilja på fanget. En liten kontrollrunde der inne. Og så kom hun ut igjen. Freste til Vilja igjen, og gikk bort i andre enden av rommet og kikket uintressert på henne. Så ville hun ut.
Da hun kom inn igjen, og Vilja var borte. Måtte hun undersøke stolen der de hadde sittet.
Vilja ligger nå for det meste på en hylle under bordet på Camillas rom. Tror hun føler seg tryggest der.
Hun er ikke så tøff lengre, nei. Og ikke noe særlig sosial. Men det er forståelig.
-Her tar vi tolmodigheten til hjelp.
Lillegrå is missing!
Vilja og hun har møttes et par ganger mens vilja har ligget i buret. Èn gang har de hylt litt. Men de andre gangene har ikke Lillegrå giddet å se på henne engang. Godt tegn.
Lillegrå la seg tidlig. Men da vi skulle legge oss ville hun ut. Hun pleier ikke å få lov til å gå ut på kvelden, men siden hun hadde hatt løs mage, så tenkte jeg hun bare ville ta seg en dotur. Og så kom hun ikke tilbake! -Vi satt oppe kjellervinduet og tenkte å gå å legge oss. Men jeg tok en liten tur for å se at hun ikke hadde gått ned til veien. Men der var hun ikke.
Gubben ropte på meg, og sa hun var inne igjen. Så det var jo bra.
Men da jeg holdt på å sovne så kom hun inn å vekket oss. Og ville ut igjen. Løp mot døren. Ja ja, tenkte jeg. Sikkert magen igjen.
Men nå har hun vert ute lenge. Sikkert 3 kvarter. Ute blåser og regner det og jeg kan ikke se henne noe sted. Vinduet står oppe nede med lys på. Men jeg får ikke sove.
Hvis hun hadde vert såret og fornærmet, så hadde hun vel gått før i dag? Vilja er på rommet til Camilla, så hun kan gå fritt rundt i huset... liker ikke dette jeg...
Se det ja.. rett etter jeg postet dette, gikk jeg ut for å rope igjen. Og vips så kom hun inn igjen. Det var godt. !!!
lørdag 25. oktober 2008
Viljas første morgen på Møvik
Natten gikk kjempefint. Vilja sov i sengen til Camilla i hele natt. De storkoste seg.
Lillegrå kastet opp på badet nede ( høflig i alle fall ). Tror hun var litt for ivrig med den nye maten. Hun spiste alt for mye, og de skal jo ikke ha så mye av den der. Så her må det begrensninger til.
Da Lillegrå gikk ut en tur i dag morges, lot vi Vilja komme ut av rommet å utforske huset litt mer. Med halen i været tuslet hun rundt.
fredag 24. oktober 2008
Vilja er hjemme!!!
Hun smøg seg rundt bena våres og malte som bare det. Gikk rett bort til matfatet sitt å spiste litt. Så gikk hun bort til Lillegrå sitt, og spiste enda mer.
En stoooooooooor takk til "Dyrehuset" og hennes mann, som kjørte hele denne lange veien for å redde Vilja. Jeg er evig takknemlig og har ikke ord-rett og slett.