Men nå er han tilbake. Han har gått rundt huset her og skreket litt. Kanskje han leter etter henne?
Georg har jo ikke møtt så mange andre katter enda, trodde jeg i alle fall. Og jeg gruet meg til slossingen skulle begynne.
Så her en dag i påsken, skulle jeg slippe Georg ut. Og før jeg så hva som skjedde, så sto den stripete katten (Jeg kaller han Bjarne) og Georg face-to-face på verandaen. -NÅ smeller det tenkte jeg.
Men neeeida. Georg og Bjarne bare hilste på hverandre som gamle venner. En snus og en slikk og Georg satt seg pent ned å ventet mens Bjarne spankulerte inn på kjøkkenet og spiste opp all maten. Etterpå gikk han ut igjen og bare la seg demonstrativt på verandaen.
Helt ærlig prøvde jeg å være litt streng å si at "hallo" du bor faktisk ikke her.. Men det er jo ikke så lett da. Se så herlig han er!
Men han er veldig sky, så hvis jeg prøver å nærme meg, så stikker han bare ut igjen.
Han kan skimtes der ute på verandaen, mens Georg sitter ved døren og lurer på hvorfor jeg måtte være SÅÅÅ slem.
Men som sagt så er Gubben fremdeles i sorg over Lillegrå, og vil ikke høre snakk om å ha noe ny tredje katt i hus.
Vilja holder på å jobbe seg inn i hans hjerte, noe som er en lang vei og gå, men hun har større sjangse enn Georg. Georg er min gullgutt, og det tror jeg ikke Gubben liker. Han kaller han bare for Terroristen. Staaakars.
Georg kan jo ikke noe for at han er hypersosial og må ligge midt oppå oss hele tiden?
Men så plutselig begynte det å hagle ute, og DA ville Bjarne i alle fall inn. Staaakars. Men jeg kan jo ikke venne han til det. Han har jo et annet hjem. Tror jeg vet hvem det er. Jeg får ta en prat med dem og høre om Bjarne er deres, så jeg ikke gjør noe galt.
Men seeee på det fjeset da! Godt jeg ikke bor alene. Da tror jeg at jeg hadde tatt inn hver eneste katt som spankulerte forbi.
