Dag to. Møte med “kjerringene”

Stakkars Georg. Han er en utrolig tolmodig sjel. Ikke et vondt værhår på den gutten nei.

Første dagen fikk han møte Vilja, siden jeg tenkte at hun kanskje var den minst agressive. Men hun var pottsur. Freser på han hele tiden og lager sånne rare lyder. Men Georg stakkars. Han later som ingenting. Ser ut som han er vant til å få kjeft.

I dag prøvde vi oss på Lillegrå. Hun har vært borte siden han kom. Så når hun endelig så sitt snitt til å komme hjem igjen, så fikk hun sove i fred en stund. Så prøvde vi oss på et møte. Jeg bar Georg forsiktig inn i stuen så hun kunne se han på avstand. Men hun reagerte ikke engang. Jeg tror ikke hun helt så han heller.

Så prøvde vi å slippe han ned på gulvet. Hun kikket på han og knurret lavt. Men da jeg satt henne ned, så gikk hun bare inn på kjøkkenet. Da fikk hun noe ekstra godt å spise. Og Georg, happy som en annen orange dott.. sprang mot henne for å ta del i matfesten. Og da tenkte jeg.. NÅ smeller det. Men neida. Lillegrå bare freste til han, og han satt seg pent tilbake og sukket.
Så her er det faktisk Vilja som er surest. Merkelig.
Men det er vel bare det at det skal bli litt orden i rekkene her. Men jeg er overrasket over at det gikk så rolig første gang.

Her ser hun han første gang, “Hva i huleste?”	“Nei nå legger jeg meg her i døråpningen til jentungens rom. Dette var da mitt rom? Han kan bare prøve å komme hit!”
“Jasså, du skulle absolutt inn her ja. Da ligger jeg under her å knurrer på deg!”	“Sur kjerring det der… jeg leker heller med denne tråden jeg!”
“Hva er det med hun der, egentlig?”	Her er det når Lillegrå har fått godbit på kjøkkenet. Hun freser litt mot Georg, og han forstår. Vilja går bak og er sur hun og. Snakker om å være “Between a rock and a hard place”
Vilja liker å se ned på han. Tror hun er litt nysgjerrig også. Hun må vel bare vise at hun kommer før han på stigen her.	Lillegrå er dronninga her, som Gubben i huset sier. Hun bare ser på meg.. “helt seriøst.. hva er dette for noe tull…”
“Jøss, her beveger det seg noe inni der!!”	“Levende mat på kjøkkenbenken.. så kjekt!”

Men dette går seg til tror jeg. Georg opptrer jo ikke på noe truende måte i det hele tatt. Og de skjønner at han ikke er farlig. Jeg tror faktisk han kommer til å finne mest trøst hos Dronninga Lillegrå etterhvert. Blir artig å se.
Uansett er det gøy å se på dem, hvordan de styrer på. Vilja er forvirret, og Lillegrå er bare ute etter fred og ro. He-he.