Tirsdag ble hun bare borte. Hun har aldri tatt slike turer før, så vi var ikke særlig avslappet her i heimen. Vi lette langs veien, i busker. Ja vi satt til og med lapper opp i nabolaget og på butikken. Men, plutselig sto hun bare her i dag morges. Ikke så det ut som hun hadde lidd noen nød heller. Ren og pen.
De siste dagene har det vert et forferdelig tordenvær og regn til tider. Det var helt forferdelig å være hjemme og ikke vite hvor hun var.
Trygt i armene til storesøster i huset
3 kommentarer:
For en lettelse at hun er kommet hjem! Jeg opplevde aldri at noen av mine katter ga seg ut på vandring, heldigvis. Det må ha vært fælt under tordenværet.
Been there ja!!
Vet akkurat hvordan dere har hatt det. Begynner å bli vant til det nå da.
Da nabo'n (som også har katt) sa at vi ikke måtte bli engstelig hvis han ble borte noen dager, tenkte jeg bare "neida, ikke vår Gilbert nei", som alltid brukte å være i nærheten...men men, sånn går det...he he.
Godt at hun kom hjem til slutt :)
Fine kosebilder.
Nei så grusomt dere har hatt det. Sååå godt at hun dukket opp igjen! Bildet av datteren din og Vilja forteller ALT om gjensynsglede og hvor mye hun var savnet :)
Legg inn en kommentar