Dag to. Møte med “kjerringene”

Stakkars Georg. Han er en utrolig tolmodig sjel. Ikke et vondt værhår på den gutten nei.

Første dagen fikk han møte Vilja, siden jeg tenkte at hun kanskje var den minst agressive. Men hun var pottsur. Freser på han hele tiden og lager sånne rare lyder. Men Georg stakkars. Han later som ingenting. Ser ut som han er vant til å få kjeft.

I dag prøvde vi oss på Lillegrå. Hun har vært borte siden han kom. Så når hun endelig så sitt snitt til å komme hjem igjen, så fikk hun sove i fred en stund. Så prøvde vi oss på et møte. Jeg bar Georg forsiktig inn i stuen så hun kunne se han på avstand. Men hun reagerte ikke engang. Jeg tror ikke hun helt så han heller.

Så prøvde vi å slippe han ned på gulvet. Hun kikket på han og knurret lavt. Men da jeg satt henne ned, så gikk hun bare inn på kjøkkenet. Da fikk hun noe ekstra godt å spise. Og Georg, happy som en annen orange dott.. sprang mot henne for å ta del i matfesten. Og da tenkte jeg.. NÅ smeller det. Men neida. Lillegrå bare freste til han, og han satt seg pent tilbake og sukket.
Så her er det faktisk Vilja som er surest. Merkelig.
Men det er vel bare det at det skal bli litt orden i rekkene her. Men jeg er overrasket over at det gikk så rolig første gang.

Her ser hun han første gang, “Hva i huleste?”	“Nei nå legger jeg meg her i døråpningen til jentungens rom. Dette var da mitt rom? Han kan bare prøve å komme hit!”
“Jasså, du skulle absolutt inn her ja. Da ligger jeg under her å knurrer på deg!”	“Sur kjerring det der… jeg leker heller med denne tråden jeg!”
“Hva er det med hun der, egentlig?”	Her er det når Lillegrå har fått godbit på kjøkkenet. Hun freser litt mot Georg, og han forstår. Vilja går bak og er sur hun og. Snakker om å være “Between a rock and a hard place”
Vilja liker å se ned på han. Tror hun er litt nysgjerrig også. Hun må vel bare vise at hun kommer før han på stigen her.	Lillegrå er dronninga her, som Gubben i huset sier. Hun bare ser på meg.. “helt seriøst.. hva er dette for noe tull…”
“Jøss, her beveger det seg noe inni der!!”	“Levende mat på kjøkkenbenken.. så kjekt!”

Men dette går seg til tror jeg. Georg opptrer jo ikke på noe truende måte i det hele tatt. Og de skjønner at han ikke er farlig. Jeg tror faktisk han kommer til å finne mest trøst hos Dronninga Lillegrå etterhvert. Blir artig å se.
Uansett er det gøy å se på dem, hvordan de styrer på. Vilja er forvirret, og Lillegrå er bare ute etter fred og ro. He-he.

Så flyttet Georg inn.

Ta-daaa!!! Georg er tredjemann. En skjønn gutt på 4, snart 5 mnd. Foreløpig bor han på rommet til storesøster her. Vilja liker ikke det, siden det er der hun pleier å sove. Så hun er en smule fornærmet vil jeg tro.

Hun har vært en liten tur å hilst på ham. Men Georg ser på henne som en stor kosepute tror jeg, og jeg tviler på at Vilja godtar det sånn helt uten videre. Så her tar vi det litt med ro.

Lillegrå er vel enda mer sær, så henne får vi ta etterhvert. Litt jobbing i begynnelsen her, men så går det nok greit.

Da han kom hit, så føk han rett under sengen. Og jeg forventet meg vel at han ville ligge der i en sånn 14-dagers tid. Men neida. Etter en halvtime, gikk jeg inn til storesøster og hennes venninde som satt der inne. Da jeg åpnet døren kunne jeg høre ham male lang vei. Og midt i senga mellom jentene lå han å storkoste seg. Se det!

Lillegutt fikk også komme inn å hilse på han litt. Tror han synes det var stas.

Vi prøver oss påen liten videosnutt.

Vilja er kommet hjem!

Tirsdag ble hun bare borte. Hun har aldri tatt slike turer før, så vi var ikke særlig avslappet her i heimen. Vi lette langs veien, i busker. Ja vi satt til og med lapper opp i nabolaget og på butikken. Men, plutselig sto hun bare her i dag morges. Ikke så det ut som hun hadde lidd noen nød heller. Ren og pen.

De siste dagene har det vert et forferdelig tordenvær og regn til tider. Det var helt forferdelig å være hjemme og ikke vite hvor hun var.

Hvor jeg har vært? Nææææhh…	Kos meg.. nå!
Ja dææær ja!!
	Å gjette hvor hun har vært blir bare spekulasjon. Tviler på at hun har vært bare ute. Med hvite poter, gullende rene og ikke et blad eller barnål i pelsen. Har hun et annet hjem tro? Hmmm… Uansett. Vi er SÅ glade for at hun er hjemme igjen.

Trygt i armene til storesøster i huset

.  

Flyfilla, Lillegrå!

Himmel og hav. Lillegrå har aldri gått langt fra husveggen de 7 årene vi har hatt henne. Men denne våren har hun gått bananas. Hun tar med seg “mannfolk” hjem. Liggere og myser på verandaen når de går forbi. Løper ut om kvelden så jeg ikke får henne inn om natten. Hva er dette for en oppførsel for en dame? Hmm. Vi liker det ikke.

I går var hun ute hele dage, og vi fikk henne ikke inn om kvelden. I dag morges var hun heller ikke der. Jeg kan ikke si at jeg var direkte rolig nei. Så da vi kom hjem fra 17 maitog og diverse var hun heller ikke å se. Da vi kom hjem igjen etter besøk hos noen venner var hun fredeles ikke kommet. Da gikk jeg meg en runde for å se om hun kunne ligge i veikanten, overkjørt eller hva som verre er. Men jeg kunne ikke se henne noe sted. Og nå begynte det å regne også. Maks trist.

Etter et par timer, ropte jeg på henne igjen. Og der kom hun plutselig, som om ingenting var skjedd. Så nå ligger hun her som et slakt ved siden av meg i sofaen. Ikke vil hun si hvor hun har vert heller.

Rett i matskåla. Ikke engang en vask. Vilja ligger bak og lurer på hvor hun har vert.	Hææææ? Hvor har duuuuu vert da?
Gumle-gumle. Ikke mas!	Neivel, skal bare ligge her jeg da.
Kan du ikke ta bilde av meeeeeg da?	Skal si det senere.. hysj!

Vårslapphet?

Her i huset er det påskeferie. Og Lillegrå ser ut til å ta det hele med knusende ro,

Vilja prøver å lage litt liv i heimen, med å irritere vettet av Lillegrå når de er ute. Lillegrå har en fast utkikkspost i epletreet. Vilja har nå prøvd lenge og ta over denne. Men neida. Lillegrå er fremdeles sjefen.

Så Vilja får nøye seg med å triumfere ute mens Lillegrå slakker off inne.

Påskeluren inntas i sofaen, kun avbrutt av litt vask. Matmor er ikke særlig aktiv hun heller:

God påske alle sammen!!

Høyt henger de…

“Hva i huleste… Matskålene er flyttet oppå en krakk oppå kjøkkenbenken. Bare fordi hun driver å vasker gulvet. Klart jeg skal spise akkurat da. Himmel så teite de er her.”

Frekke Vilja!

Ja ja.. sånn går det. Tror Vilja ville ha litt oppmerksomhet gitt. Jeg sitter kanskje litt for ofte her i sofaen med dataen på fanget. Og plutselig gikk hun bare rett opp og satt seg gitt...

Bildene ble dårlige, ikke så lett å ta bilde med en katterompe i ansiktet heller.


Hun satte seg ned, og skrudde likegodt av hele pcèn... ha-ha!!

Side ved side.

Ja dette blir bare bedre og bedre.

Ser her spiser de side ved side. Ikke noe fresing og knurring. Rene idyllen spør du meg.
Hvorfor de spiser på kjøkkenbenken? Vel rett og slett for å få matro.. det er en 3 åring her som bare går i veien om morgenen. :-)

Så er det fastelavenstid snart. Lillegutt i huset her har laget fastelavensris.. eller litt i hvertfall. Han gadd ikke mer etter 3 fjær,visstnok. Men opp må det jo uansett. Til Viljas store glede.

ZZZZZZZZZZzzzzzzzzzzzzzzz

Lillegrå og Lillegutt… trøtte begge to.

Dagen kan være slitsom for både tobeint og firbeint. Da er det godt en kan slenge seg på sofaen med både tepper, puter og saueskinn.

Med rumpa bar.

Stakkars Vilja. Det er ikke kult å løpe rundt med rumba bar nei. Men hun er mye bedre nå. Hun halter ikke og hopper lett opp på kjøkkenbenken. Dog ikke så elegant at det gjør noe. Egentlig har jeg lagt merke til at hun ikke er noen akrobat hun her.

Mange ganger ser jeg at hun snubler når hun skal hoppe opp på ting. Kanskje hun har litt problemer med synet? Eller rett og slett er litt klønete?
Dessuten har hun nesten ikke stemme…. stakkars. Det kommer nesten ikke noe lyd når hun mjauer.

Stakkars!! Når jeg tenker over det, så kanskje hun prøvde å hyle om hjelp da hun ble banket opp av den drittkatten, uten at vi hørte henne??

Lillegrå hyler godt ut når noen plager henne. Da kommer Gubben i huset her og jager bort alle som er i veien. Og da løper Lillegrå triumferende ved siden av han. Ganske vittig.

Stakkas Vilja. Vi må hele tiden sjekke når hun er ute. Hun pleier ikke bevege seg så langt fra husveggen heldigvis.

Her oppe får Lillegrå fred for turboen på gulvet.	Ja ja, hva er det?
Ikke så tøft. Men såret gror kjempefint.

Ta bilde av meg da!! Kom igjeeeen da! Ta biiiilde daaaaaa!!! Hallooo????