Ja nå skjønner jeg ingenting. Hun har vert her i hele dag. Mest inne. Bare korte lufteturer og så inn igjen.
Vilja og hun har møttes et par ganger mens vilja har ligget i buret. Èn gang har de hylt litt. Men de andre gangene har ikke Lillegrå giddet å se på henne engang. Godt tegn.
Lillegrå la seg tidlig. Men da vi skulle legge oss ville hun ut. Hun pleier ikke å få lov til å gå ut på kvelden, men siden hun hadde hatt løs mage, så tenkte jeg hun bare ville ta seg en dotur. Og så kom hun ikke tilbake! -Vi satt oppe kjellervinduet og tenkte å gå å legge oss. Men jeg tok en liten tur for å se at hun ikke hadde gått ned til veien. Men der var hun ikke.
Gubben ropte på meg, og sa hun var inne igjen. Så det var jo bra.
Men da jeg holdt på å sovne så kom hun inn å vekket oss. Og ville ut igjen. Løp mot døren. Ja ja, tenkte jeg. Sikkert magen igjen.
Men nå har hun vert ute lenge. Sikkert 3 kvarter. Ute blåser og regner det og jeg kan ikke se henne noe sted. Vinduet står oppe nede med lys på. Men jeg får ikke sove.
Hvis hun hadde vert såret og fornærmet, så hadde hun vel gått før i dag? Vilja er på rommet til Camilla, så hun kan gå fritt rundt i huset... liker ikke dette jeg...
Se det ja.. rett etter jeg postet dette, gikk jeg ut for å rope igjen. Og vips så kom hun inn igjen. Det var godt. !!!
søndag 26. oktober 2008
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Dette er jo helt nervepirrende for oss som følger med på sidelinjen! Kan bare forestille meg hvordan det er for dere som prøver å gjøre så godt dere kan for begge pusekattene deres. Godt Lillegrå kommer tilbake etter de små utfluktene sine :) Han skjønner nok ikke hva som foregår nå. Men etter hvert skal du se de to pusene blir bestevenninner og ikke klarer seg uten hverandre :)
Ja får inderlig håpe det.
Legg inn en kommentar