Himmel og hav. Lillegrå har aldri gått langt fra husveggen de 7 årene vi har hatt henne. Men denne våren har hun gått bananas. Hun tar med seg “mannfolk” hjem. Liggere og myser på verandaen når de går forbi. Løper ut om kvelden så jeg ikke får henne inn om natten. Hva er dette for en oppførsel for en dame? Hmm. Vi liker det ikke.
I går var hun ute hele dage, og vi fikk henne ikke inn om kvelden. I dag morges var hun heller ikke der. Jeg kan ikke si at jeg var direkte rolig nei. Så da vi kom hjem fra 17 maitog og diverse var hun heller ikke å se. Da vi kom hjem igjen etter besøk hos noen venner var hun fredeles ikke kommet. Da gikk jeg meg en runde for å se om hun kunne ligge i veikanten, overkjørt eller hva som verre er. Men jeg kunne ikke se henne noe sted. Og nå begynte det å regne også. Maks trist.
Etter et par timer, ropte jeg på henne igjen. Og der kom hun plutselig, som om ingenting var skjedd. Så nå ligger hun her som et slakt ved siden av meg i sofaen. Ikke vil hun si hvor hun har vert heller.
3 kommentarer:
Du skal se det blir små kattebebisser hos dere terhvert? :) Lurer på hva de visker og tisker om når du ikke ser dem....
Nei nei, Ninni. Her er de steriliserte etter alle kunstens regler.
Det er bra typisk altså! De vil jo aldri si hvor de har vært. ;)
Artig innlegg!
Legg inn en kommentar